I dette kapittelet: Her viser vi eksempler på e-læring som er tilpasset mennesker med lett utviklingshemning. Formålet med eksemplene er å demonstrere muligheter for e-læring for mange med høye krav til tilgjengelighet og uu av digitale læremidler.
Målsetting med e-læringsløsninger i avsnittene under er utviklet for å bidra til god livskvalitet og et mest mulig selvstendig liv. Kardes løsninger er gratis å bruke og kan brukes uten pålogging (brukernavn og passord). De er responsive [1], dvs. at de vises godt på ulike skjermflater av ulike størrelser (smarttelefon, nettbrett og PC/Mac), og i ulike nettlesere. Videre, de er web-applikasjoner slik at de fungerer på alle vanlige operativsystemer på nevnte plattformer (f.eks. iOS og Android). De er også tilpasset til brukere med kognitive utfordringer. Løsningene er reklamefrie (med mulig unntak av noen eldre instruksjonsvideoer på YouTube). De er ikke-lineære så brukeren kan velge temaer og emner i fri rekkefølge ut fra interesser og behov.
Eksemplene i dette kapittelet stammer fra fem e-læringsressurser som alle er rettet mot ovennevnte brukergruppe, og handler om:
- selvstendig i eget hjem [2]
- å ta vare på helsen [3]
- kokkefilmer om enkle matretter [4]
- personlig økonomi [5]
- sosial kompetanse [6]
Disse ressursene har ofte en “familielikhet” med hverandre (unntatt navigeringen i ressursen med kokkefilmer som følger kokebokens “logikk”, og er en eldre ressurs).
Lettlest tekst og tale for tekst
Eksemplene på e-læringsløsninger er lettleste (se Lettlest vs. klarspråk om lettleststandarden). Dette er viktig for å formidle kunnskap på en meget enkel måte, men samtidig slik at det faktisk gir en læringseffekt. Temaene det gis e-læring om kan være kompliserte, så en forenkling er ofte påkrevet i tillegg til en teknisk sett lettlest presentasjon.
For brukere med lesevansker er det viktig å legge til tale for all tekst. Tale kan være syntetisk, men fortsatt (i skrivende stund i 2024) vil ikke all syntetisk tale uttale enkelte ord og begreper korrekt. Dette kan skape forvirring hos brukere med kognitive utfordringer. Derfor kan innlest tale være å foretrekke – med den ulempen at endrete tekster vil kreve ny innlesing.
Illustrasjoner og visualisering
Illustrasjoner for brukere med nedsatt kognitiv funksjonsevne bør være konkrete og informative. Gjenkjennbare og kjente motiver er mest formålstjenlige, mens abstrakte illustrasjoner kan være så godt som verdiløse. I e-læringsløsninger er det ikke behov for bilder som kun er til “pynt”, og ei heller dekorative elementer ellers. Slike elementer belaster det kognitive apparatet unødvendig.
Samtidig er illustrasjoner som supplerer tekst svært viktige, både for å vise hva noe er, hvordan noe fungerer eller skal gjøres. Vanskelige prosesser bør helst bli forklart med video. En video om hvordan kutte løk eller skifte en støvsugerpose – for å nevne to enkle eksempler – instruerer brukeren mye bedre enn et bilde eller t.o.m. en serie av bilder.
Når e-læring skal utvikles for en enkelt bruker som trenger detaljert instruksjon, vil personaliserte videoer ofte være det å foretrekke (se mer i neste avsnitt). Ett eksempel er å lære brukeren å mestre egne husholdningsapparater (f.eks. vaskemaskin, oppvaskmaskin, mikrobølgeovn og diverse fjernkontroller). Da vil videoer som viser hvordan akkurat disse apparatene betjenes være det beste. (Produsenters videoer som viser en annen modell vil kanskje ikke fungere for brukere som ikke har kognitiv overføringsevne fra en situasjon til en annen.)
E-læringsressursen om å lære å lage enkel mat, basert på den lettleste kokeboken Så godt! [7], er langt på vei en ressurs bygget på videomateriale. Kokkevideoene har ivaretatt brukernes krav til video-opplæring på følgende måter:
- videoene har et svært rolig tempo
- videoene viser både nær- og oppsummeringsbilder av ingredienser og utstyr
- videoene er “overtydelige” om prosessen for å lage maten i hver oppskrift
- det er søkelys på mengdeanvisninger i oppskriftene
- kokkevideoene har tale
- kokkevideoene har et alternativ på tegnspråk
- maten lages på et vanlig kjøkken, noe som gjør at de fleste kan få det til på sitt eget kjøkken
De tre første punktene er særdeles viktige og kan generaliseres for mange andre videoproduksjoner.
I Gode videoer fins en veiledning om hvordan lage gode instruksjonsvideoer.
Enkel navigering
I en e-læringsløsning vil innholdet ofte måtte deles i temaer, emner og tilleggsfunksjoner som f.eks. en quiz eller supplerende innhold som f.eks. ordlister. Da bør utforming av navigeringen mellom innholdselementer være mest mulig selvforklarende og enkelt å huske fra gang til gang. Å kjenne igjen bilder og enkle ord og uttrykk i navigeringsknapper støtter brukere godt. Lenking videre fra ord i tekst er ikke et like godt alternativt for brukere med kognitive utfordringer.
Når det gjelder navigering til andre nettsteder, dvs. ut av selve e-læringsløsningen, er anbefalingen å la være å implementere slikt. Det kan være svært forvirrende for våre brukergrupper plutselig å havne et helt annet sted enn den aktuelle e-læringsløsningen. Du har heller ingen garanti for at det nettstedet du navigerer til eksisterer fram i tid, og ofte kan lenkene du bruker for å navigere endre seg også.
Forklaringer på vanskelige ord
Flere emner i enkelte e-læringstemaer er krevende å presentere uten å bruke noen “vanskelige” ord. Eksempler er økonomi og helse. Da vil det være naturlig å lage ordlister, faktabokser, (pekefølsomme) pop-up vinduer eller lignende, der de vanskelige ordene blir forklart ved hjelp av lettlest tekst.
Andre virkemidler
E-læring er pr. definisjon digitalt. Det kan likevel være viktig å utvikle andre virkemidler for å supplere stoffet for innlæring. Under fins noen eksempler.
Quizer
Læring er ikke bare lesing og lytting, læreplaner og instruksjonsvideoer. Å teste sine egne kunnskaper kan være en inspirasjonskilde. I flere av eksempelressurssene fins quizer for selvtesting. Her har vi praktisert en “regel” om ganske få spørsmål, alltid tre svaralternativer hvorav ett er helt klart riktig og de to andre helt sikkert feil, og litt humor. For noen kan det være riktig med kun to svaralternativer, andre kan ønske flere. Noen kan godt være interessert i et større spørsmålsbatteri enn 5-10 spørsmål. Dette er avhengig av brukernes interesser, behov og kapasitet til å gjennomføre spørreleker.
Teknisk kan quizer lages på mange måter for e-læringsressurser:
- buke tilleggsprogrammer (plugins) for quizer i web-løsninger
- lage et quiz-hefte for støttepersoner og andre hjelpere
- lage en lysarkpresentasjon (f.eks. med PowerPoint) med spørsmål og svaralternativer for møter og andre samlinger
En “belønning” etter riktige svar og en godt gjennomført quiz kan også øke motivasjonen å lære mer for neste gang. En belønning kan f.eks. være et passende smilefjes i digitale løsninger.
Tegneserier
For noen brukere kan konkrete budskap med fordel bli formidlet på måter som skiller seg fra vanlige tekst- og bildekombinasjoner. Et eksempel er tegneserier. De kan være morsommere å forholde seg til og enklere å huske. For særlig barn og ungdommer kan tegneserier være en kompakt og virkningsfull metode for opplæring og memorering av viktige poenger.
Støttemateriell for samtaler, kurs og gruppearbeider
Støttepersoner som skal planlegge, understøtte og følge opp personer som ved hjelp av e-læring skal øke mestringen på ulike områder av dagliglivet, kan ha behov for materiell som skiller seg fra det digitale. Slikt materiell kan være for eksempel:
- oppgaver for å konkretisere bestemte temaer samt øve
- bilder for å repetere, diskutere eller vurdere stoffet
- materiell for støttepersoner for å vurdere om brukerne har lært det planlagte eller aller viktigste (eksempel på helsevel.no [8] eller domoteus.no [9])
Under vises to eksempler.
[1] https://no.wikipedia.org/wiki/Responsiv_nettside
[4] https://www.matfilmer.org/
[7] https://www.universitetsforlaget.no/sa-godt-2
[8] https://helsevel.no/wp-content/uploads/2023/05/Evaluerings-og-oppfolgingsskjema-Min-egen-helse.pdf
[9] https://domoteus.no/wp-content/uploads/2023/02/Evaluering_oppfolging_Domoteus.pdf