I dette kapittelet: Vi gir mange tips for produksjon av både enkle og noe mer avanserte videoer som skal være godt egnet for opplæring og veiledning for mennesker med kognitive utfordringer. Videoer er visuelt materiale som engasjerer og som kan forklare stoffet mye bedre enn tekst og stillbilder. Formålet er å gi råd og tips som dekker det viktigste av produksjonsprosessen for å kunne gjennomføre den selv uten profesjonell hjelp. Det er ganske mye å ta hensyn til, men ikke uoverkommelig likevel.
I kapittel ‘Teknologi til hjelp’ fins stoff om Nyttige applikasjoner og tjenester og Teknisk utstyr for filming. Disse supplerer dette kapittelet.
Visuelt innhold engasjerer de fleste brukere – ikke minst levende bilder, dvs. videoer. I en e-læringssammenheng er videomateriale ofte uovertruffent som instruksjon. Prosessen med å lage gode videoer er sammensatt av mange hensyn: teknisk kvalitet, passende formspråk og selve fortellingen. Under oppsummerer vi en rekke grunnleggende aspekter for dette. Mer informasjon fins i heftet Gode instruksjonsfilmer: Veileder i å lage gode instruksjonsfilmer på en enkel måte [1]. Mange leverandører av fotoutstyr har også veiledere for både nybegynnere og viderekomne.
Planlegging
Det lønner seg å planlegge video-opptaket. Tenk over hvordan den ferdige videoen skal se ut for brukeren eller brukerne. Dette er greit å ha på plass før du setter i gang med opptaket selve:
- Tegn et målbilde. Hva skal brukeren eller brukerne lære?
- Hvem er brukeren eller brukerne? Er det noen spesielle krav eller hensyn å ta?
- Lag en dreiebok og/eller et manuskript for “fortellingen” i videoen. Velg fokus ved å fortelle én historie eller ett tema av gangen (i én instruksjonsvideo). Planlegg for passe lange opptak. Det er enklere å klippe noe bort enn å redigere sammen mange korte, forskjellige klipp til en helhetlig video.
- Tenk nøye på lengden av videoen. En instruksjonsvideo skal helst være meget kort, spesielt for målgrupper med kognitive vansker. Omtrent ett til tre minutter kan være en grei anbefaling, men ikke mer enn fem minutter. Planlegg også for svært rolig tempo.
- Velg lokasjon med omhu, dvs. stedet der videoen skal tas opp. Lyse, åpne omgivelser er en fordel.
- Skaff nødvendige og troverdige rekvisitter, skjønt ikke for mye eller noe som stjeler oppmerksomheten i videoen. Noe kan finnes i privat eie, annet må kanskje kjøpes. Skal instruksjonsvideoen(e) f.eks. vise hvordan bruke visse husholdningsapparater, vil brukerens egne apparater være best å bruke i videoen, ikke apparater av helt andre merker og modeller.
- Velg og rekruttér personer som skal medvirke i videoen. Er det aktuelt eller praktisk å velge “skuespillere” som representerer målgruppen?
Utstyr
Bli kjent med utstyret du skal bruke. Mobilkameraer er et godt redskap for videofilming. Gjør deg kjent med mobilens videoinnstillinger, både for selve videoen, men også for lyd og lys. Trolig er det smart å velge høyest mulig video-oppløsning og ganske høyt antall bilder pr sekund (FPS). Test opplegget du har valgt. Du kan sjekke på skjermen at “scenen” ser grei ut. Hvis du tar opp lyd, er en kvalitetssjekk viktig. Det kan være nødvendig å kunne stille inn flere verdier manuelt i stedet for å stole på automatiske innstillinger. Kanskje du må prøvefilme flere ganger med ulike innstillinger for å få et tilfredsstillende resultat.
Hvis du trenger mer informasjon om mobilens innstillinger og bruksmuligheter, kan produsentenes nettsteder tilby tips og brukanvisninger. YouTube er også et skattkammer for bruksanvisninger og instruksjonsvideoer om det meste.
Skaff deg ekstrautstyret du sannsynligvis kommer til å trenge når opptaket starter. Et stativ (tripod) er godt å ha for å holde mobilen stille mens du filmer. En stabilisator (gimbal) kan være nyttig hvis opptak gjøres i bevegelse. Kanskje du trenger en ekstern mikrofon. En ren kameralinse er viktig. Ha tilgjengelig rensemiddel og -kluter for kameralinser. Fulladete batterier, ladere og evt. reservebatterier for alt utsyr er også gull verdt å huske.
Struktur
Hvis du lager korte instruksjonsvideoer som skal brukes som de er, må videoen plasseres på brukerens utstyr, med mindre den allerede er tatt opp med brukerens mobiltelfon og skal brukes på den.
Hvis du derimot skal bruke et redigeringsprogram, kan du forbedre strukturen av videoen med å legge til:
- et åpningsbilde, gjerne med tydelig tittel for videoen (dvs. hva den handler om)
- stillbilder med detaljer eller forklarende tekster, helst i form av få korte setninger eller stikkord (et passende sted som ikke bryter ned en sammenhengende videosekvens). Å bryte opp videoen med bilder kan være gunstig for interessen hvis opptaket er langt. Det bør likevel være en smidig overgang mellom bildet og video, dvs. ikke brå hopp.
- et avslutningsbilde med takk, navnet til de medvirkende og ansvarlige o.l.
Slike bilder kan lages enkelt f.eks. med PowerPoint, og lagres i passende bildeformat for opplasting i videoprosjektet i et redigeringsprogram. Innklippsbilder kan også tas ut av video-opptaket ved hjelp av et redigeringsprogram. Det fins også mange digitale tjenester det er mulig å hente gratisbilder fra.
I en video for kort instruksjon eller en mer grundig opplæring vil det ofte være behov for en varierende grad av nærbilder og oversiktsbilder. Det lar seg planlegge i strukturen.
Dreiebøker (storyboards), som forklart under, kan være et godt hjelpemiddel. For eksempel, hvis man skal minne en person med hukommelsessvikt om nøkler til boden og andre steder i boligen, kan et oversiktsbilde om hvor nøkkelskapet er, være viktig. Etterpå vil der være naturlig å vise et nærbilde av den riktige nøkkelen til f.eks. boden. Kanskje det er greit også å ta opp en videosekvens om veien til boden, og til slutt vise den riktige boden og låset. Likeså, for eksempel i kokkefilmer, vil det være behov for å vise utstyret som skal brukes (målebeger, skjærefjøl, kniv osv.) samt opptak om matlagingen og næropptak om ingredienser og teknikker for å håndtere dem greit. Et eksempel er løkkutting som ganske sikkert bør vises på nært hold, trinn for trinn og helst som video (ikke stillbilder).
Dreiebøker eller storyboards
Dreiebøker (storyboards) er en velkjent og mye brukt teknikk for å planlegge innhold i videoer. En dreiebok er en serie med bilder nesten som i en tegneserie. Bildeseriene og tekstene brukes for å visualisere et filmmanus, men teknikken er like anvendelig for å planlegge hovedpunkter i en opplærings- eller veiledningsvideo. Det er en stegvis illustrasjon av hva videoen skal inneholde, med notater om hva som skjer og sies i opptaket/scenen. Det fins mange maler på nettet for nedlasting av tomme dreiebøker eller storyboards, men du kan like gjerne tegne egne maler.
Forbered omgivelsene
I alle opplærings- og veiledningsvideoer bør omgivelsene være nøytrale, rene og ryddige. Samtidig er det ikke noe krav at omgivelsene er fullstendig “antiseptiske” og unaturlige. Tvert imot, å ha omgivelser som brukerne kan relatere seg til, er nok å foretrekke.
Poenget er å ikke distrahere dem som skal konsentrere seg om videoens budskap med visuell støy (pyntegjenstander, skitt og rot).
Belysning
Klare og tydelige videoer er viktig i e-læring. Lyssetting er viktig for god bildekvalitet. Videoer blir merkbart bedre hvis belysningen er god. Det er best å velge steder som er godt belyst. Det er ofte lettere å få til en god belysning utendørs enn innendørs dersom dette skulle egne seg. Best belysning utendørs er lett overskyet lys. Direkte sollys eller mye kontraster mellom sol og skygger gir vanskeligere lysforhold.
Innendørs må du få til så mye lys som mulig. Det kan være nødvendig med ekstra lys. Vanlige lamper med eldre lyspærer gir lett for varmt eller gult lys, og videoen kan da se litt brunlig og “gammeldags” ut. Ny LED-belysning gir blåere og noe skarpere lys.
Når opptakene blir gjort, vil vanlig og tilstrekkelig belysning være avgjørende — ikke for skarpt lys, ikke for mørkt. Spesielt viktig er å sjekke at opptakene ikke blir gjort i motlys, dvs. at hovedlyset er bak objektet (f.eks. mennesket) som filmes. Motlys med silhuetteffekt som konsekvens skapes lett når det er vinduer bak objektet. Skulle det være et uunngåelig arrangement pga. rommets utforming eller fast møblering, vil ekstra lys mot objektet være nødvendig for å vise det tydelig. Unngå likevel å ha direkte sollys eller ekstra lys direkte på ansiktet til personen som filmes (spøkelseseffekt), men sørg for at lyset kommer litt fra siden — dette for eksempel om personen skal fortelle noe og se rett i kameraet.
Varierende lysforhold og store kontraster mellom lys og skygge kan også gi dårlig bildekvalitet. Et panoramaopptak fra lyst til mørkt, eller omvendt, kan utløse mobilens automatikk for lysfølsomhet, og mobilen endrer “lyset” midt i opptaket av seg selv.
Her, som i mange andre sammenhenger, er testing av opptak under ulike lysforhold en god investering for å unngå ubrukelige videoer.
Se kapittel Teknisk utstyr (avsnitt Belysning) for informasjon om utstyr som kan være til hjelp.
Lyd
Hvis det er aktuelt å ta opp lyd, for eksempel forklaringer eller et intervju, vil ulike løsninger være mulig.
Det enkleste alternativet er å ta opp lyd med mobiltelefonen. Selv om mobilens kamera kan være svært godt, kan den innebygde mikrofonen ha dårligere kvalitet. Disse mikrofonene kan lett ta opp lyder og støy fra omgivelsene. Løsningen kan være en ekstern mikrofon. Det fins bl.a. retningssensitive mikrofoner som kan kobles til kameraet eller mobilen. De tar opp lyd fra et smalt område som mikrofonen peker på. Et annet alternativ er en “mygg”, dvs. en liten mikrofon som festes på den snakkende personens klær nær ansiktet og munnen.
Hvis du gjør opptak med lyd, dvs. lyd rett fra mobilen, vær oppmerksom på forstyrrende bakgrunnslyder som ringing av en telefon eller en dørklokke, bjeffing av en hund, en bil som kjører forbi o.l. Gjør et nytt opptak heller enn å ergre deg etterpå.
Hvis du skal legge inn tale i opptaket, men du tar opp videoen, bruk gjerne en ekstern mikrofon du kobler til mobilen og fester i dine klær nær nok ansiktet og munnen. Med bare den innebygde mikrofonen i bruk, pass på at du ikke blokkerer den med hånden eller stativet.
Smart mikrofonbruk er også viktig når det skal legges til tale i etterkant av opptaket. Dette er ofte løsningen når det dreier seg om en instruksjonsvideo der forklaringene ikke blir snakket av selve personen(e) i videoen. Ved innlegging av tale vil følgende tips være greie å følge:
- Snakk langsomt og ekstra tydelig.
- Snakk høyt nok slik at brukeren kan høre talen med vanlige voluminnstillinger av både selve videoen og enheten videoen bli avspilt på.
- Hold mikrofonen eller annen opptaker på fast avstand for å unngå varierende innspillingsvolum.
- Hvis e-læringsløsningen skal benyttes av mange brukere rundt om i hele landet, vil standardspråk for innlesing være det beste alternativet (dvs. unngå dialekt), mens en kjent stemme med sine karakteristiske trekk kan være å foretrekke for private opplæringsvideoer.
Hvis du legger til innlest tale i et redigeringsprogram, trenger du et stille rom uten forstyrrelser. Ekko i et rom kan være svært forstyrrende for lydbildet. Det er verst i store rom med bare, harde vegger. Tekstiler og større bilder på veggene kan dempe ekkoet.
Musikk som bakgrunn blir brukt mye for å binde sammen scener eller klipp. En video med musikk kan være mer naturlig enn en helt stille video, særlig hvis tale ikke vil passe. Det er mulig å laste ned gratis musikk eller kjøpe musikk for bruk i videoer. Det er viktig ikke å forstyrre brukerens konsentrasjon med høy eller hard musikk. Neddempet rolig musikk er å foretrekke. Musikk i bakgrunnen for tale eller dialog er ikke å anbefale. Én ting av gangen hvis brukere har kognitive vansker. For å unngå for unaturlig lange stille sekvenser, kan du legge til bakgrunnsmusikk i stille perioder.
Syntetisk tale (talesyntese, kunstig tale) kan være aktuelt å koble til større e-læringsløsninger eller til løsninger hvis innhold er utsatt for kontinuerlige oppdateringer. Det fins mange systemer som muliggjør syntetisk tale, også på norsk og med lyder som generert av en naturlig menneskelig stemme, kvinne eller mann.
Kameraføring
Det er nevnt flere steder i denne veilederen at utstyr til stødig kameraføring er viktig for bildetaking eller video-opptak. Det er også for våre målgrupper viktig å unngå spesialeffekter som kun vil forstyrre og forvirre. Ett eksempel er skjeve bilder og videoer tatt med kameraet på snei.
Det som er viktig å nevne i tillegg, i forbindelse med opptak av videoer, er panorering og zooming. Panorering, dvs. å bevege kameraet horisontalt over rommet eller landskapet (ofte for) raskt, tar seg ikke bra ut. Panorama må tas langsomt, i rolig tempo, slik at både kameraet og den som ser på videoen kan få alt med seg. Mange ganger kan det være like greit å ikke panorere i det hele tatt.
Det andre er å zoome bildet inn (forstørre) eller ut (forminske). Det er fort gjort å få en uheldig effekt av zooming også. En erstatning kan være å ta et nærbilde eller næropptak av motivet i neste klipp.
Den kanskje mest forvirrende kombinasjonen er samtidig panorering og zooming. Det er best å la være, i hvert fall når det er snakk om instruksjonsvideoer. Skal man fokusere inn på noe, for eksempel nøkkelen i skapet eller løken som skal skrelles, vil ett alternativ være å zoome inn langsomt, eller stoppe opptaket etter turen og så vise et nærbilde av objektet. Heseblesende tempo er ofte for krevende for personer med kognitive utfordringer å forholde seg til.
Gjør gjerne eksperimenter med disse teknikkene før du gjør de endelige opptakene for å få til best mulig bildekvalitet og en mer forståelig video.
Enda en måte å distrahere brukere på er å legge til spesialeffekter som animasjoner av fyrverkeri og andre “wow-effekter”. Anbefalingen er ganske enkelt å unngå alt fjas.
Til slutt, unngå å filme (og ta bilder) på skrå “for moro skyld” eller for “kunstnerisk inntrykk”. For brukere med behov for enkel instruksjon og læring er slike effekter kun forstyrrende. Det er et greit prinsipp å ha naturlig horisontale linjer vannrett og vertikale loddrett.
Redigering
For videoredigering kan du velge datamaskinens standardprogramvare som fins både for PC og Mac. Last ned et redigeringsprogram og last opp i programmet et par korte prøvevideoer. Eksperimentér med dem for å lære de elementære grepene for videoredigering som enkel klipping, å legge inn stillbilder, tale og musikk, lagre filen og spille av resultatet. De fleste redigeringsprogrammer lar deg endre bl.a. lysstyrke og kontrast, og justere fargenyansen og -metningen. Redigeringsprogrammene har ofte også muligheten til å legge inn diverse effekter og overganger. Hvis du absolutt ønsker å bruke noen få, velg enkle varianter og dét sparsomt.
På YouTube kan du finne flust av instruksjonsvideoer om hvordan bruke slike verktøy.
Fra videomaterialet kan du kanskje isolere noen innklippsbilder for å vise detaljer.
[1] https://www.karde.no/wp-content/uploads/2014/10/Veileder.pdf