I dette kapittelet: Vi viser til de viktigste prinsippene for lettlest tekst som er særs relevante for e-læringsløsninger for målgruppen. Vi viser kortfattet til klarspråk og forklarer forskjellen mellom lettlest og klarspråk.
Klarspråk
Vi begynner med klarspråk.
Språkrådet definerer klarspråk slik: “Klarspråk er kommunikasjon med så tydelig ordlyd, struktur og utforming at leserne i målgruppen finner informasjonen de trenger, forstår den og kan bruke den (ref).”
Språkrådet har fyldige nettsider om klarspråk med mange gode eksempler [1].
KS har en klarspråkveileder [2] med mange gode råd for å tilpasse språkdrakten på nettsteder slik at mange kan forstå. Målet er at tekstene på nettsteder fungerer godt for innbyggere både med og uten leseutfordringer. (Ref)
For mange brukere vil digitalt innhold i klarspråk være tilstrekkelig for en god brukeropplevelse, også i e-læringsløsninger. Samtidig kan personer med kognitive utfordringer ha et stort behov for lettleste tekster. I denne veilederen forfekter vi bruken av lettlest. Det er likevel formålstjenlig å gjøre kort rede for klartekstprinsipper. De ti sjekkpunktene for klarspråk i KS sin veileder er:
- Gjør teksten kort og luftig.
- Finn løsninger for å unngå lange ord.
- Vurder en kort oppsummering av hovedinnholdet.
- Velg konkrete og hverdagslige ord.
- Bruk flest korte og enkle setninger.
- Unngå metaforer og språklige bilder.
- Bruk bindeord for å skape sammenheng.
- Skriv ut forkortelser.
- Unngå nektende setninger.
- Unngå kursiv, store bokstaver og mange ulike skilletegn.
Alle sjekkpunktene er godt forklart i veilederen, med konkrete eksempler.
KS har også råd om inkluderende språk [3]. Disse rådene er et godt tillegg til sjekkpunktene om klarspråk. NRK har publisert en flerkulturell ordliste som skal gjøre språket presist, forståelig og inkluderende flerkulturelle uttrykk [4].
Neste nivå mot enda enklere språk er lettlest. I neste avsnitt forklarer vi lettlestprinsipper i detalj.
Lettlest
Lettlest tekst er mye enklere enn klarspråk.
Forståelig språk i alle medier og informasjonskanaler er avgjørende for at mennesker med kognitiv svikt kan delta i samfunnets ulike (digitale) arenaer og å få innfridd rettighetene om deltakelse, ikke-diskriminering, inkludering, selvstendig liv, selvbestemmelse og medvirkning. De er i denne sammenhengen helt avhengige av å kunne forstå det skrevne ordet. Mye av samfunnets informasjon, interaktive tjenester osv. er likevel rettet mot de fleste som kan lese minst på et klarspråknivå. Dermed er inkludering og andre ovennevnte rettigheter allerede i utgangspunktet umuliggjort.
I veilederen ‘Informasjon for alle’ [5], oversatt og utgitt av NFU (Norsk Forbund for Utviklingshemmede), forklares skriving av lettlest detaljert og konkret. Dokumentet ble utarbeidet i et stort europeisk prosjekt hvor Inclusion Europe hadde hovedansvaret. Det er oversatt til mange språk. Dokumentet er beregnet på en vid målgruppe som lager informasjon for mennesker med utviklingshemning. Veilederen selv er lettlest.
- Generelle standarder for informasjon som er lett å forstå
- Før du starter
- Ord
- Setninger
- Rekkefølgen på informasjonen
- Standarder for skriftlig informasjon
- Design og format
- Skrift
- Ord
- Setninger
- Skrive tekst
- Hvordan teksten bør se ut
- Bilder
- Hvordan vise at et dokument er lettlest
- Tall
- Nåtid og orddeling
- Standarder for elektronisk informasjon
- Lage et tilgjengelig nettsted
- Hjemmeside
- Bevege seg mellom forskjellige sider på et nettsted
- Hvordan skjermbildet bør se ut
- Lenker
- Lage en tilgjengelig CD-ROM
- Standarder for videoinformasjon
- Introduksjon
- Generelle råd
- DVD-esken
- Bakgrunns-stemme
- Skjermbildet
- Selve filmen
- Teksting
- Lydbeskrivelse
- Standarder for lydinformasjon
Veilederen er fyldig, så over viser vi kun til innholdet i stikkords form. I slutten av dette kapittelet kan du se en knippe lettlestprinsipper ved hjelp av eksempler fra veilederen. Veilederen ‘Informasjon for alle’ er full av gode eksempler!
‘Informasjon for alle’ inneholder mange enkle og gode prinsipper for å gjøre informasjon både lett å lese og å forstå. Det er også anbefalinger for lydinnhold, videoer og nettsteder. Mye vil bli enklere å forstå både for mennesker med utviklingshemning og andre om du bruker prinsippene. Dette gjelder i aller høyeste grad e-læringsløsninger.
Setninger
- Gjør alltid setningene korte.
Snakk direkte til folk. - Bruk ord som “du “for å gjøre dette.
- Bruk positive setninger i stedet for negative
der det er mulig.
Si for eksempel
“Du bør bli til møtet er slutt”
i stedet for
“Du bør ikke gå før møtet er ferdig”. - Start alltid en ny setning på en ny linje.
Del aldri et ord over to linjer.
Dette betyr å aldri bruke bindestrek (-)
for å dele et ord over to linjer.
Ord
- Unngå forkortelser som “f.eks.” eller “osv. “
Skrift
- Bruk aldri kursiv.
Eksempel: Denne teksten er i kursiv.
Den er ikke lett å lese.
Hvordan teksten bør se ut
- Bruk punkter til å liste opp ting.
En liste med ord som er skilt med komma,
er ikke så lett å lese. - Ikke skriv i kolonner.
- Juster teksten mot venstre på siden.
Blokkjustér aldri teksten.
Blokkjustert tekst har ofte store mellomrom mellom ord
og er vanskeligere å lese.
Design og format
- Bruk aldri en bakgrunn
som gjør det vanskelig å lese teksten.
Bruk for eksempel aldri et bilde eller et mønster
som bakgrunn.
[1] https://sprakradet.no/klarsprak/om-skriving/
[2] https://www.ks.no/globalassets/fagomrader/digitalisering/klart-sprak/klarsprak—veiledning-a4_f41.pdf
[3] https://www.ks.no/fagomrader/digitalisering/digital-kompetanse/klart-sprak-i-digitale-selvbetjeningslosninger/sprak/prinsipper-for-inkluderende-sprak/
[4] https://info.nrk.no/sprak/flerkulturell/
[5] https://www.nfunorge.org/contentassets/120e5c3753864d5992cdbb7bec7bf134/informasjon-for-alle_31102015.pdf