I dette kapittelet presenterer vi enkelte kjerneområder for testing av en e-læringsløsning – stor eller liten, avansert eller enkel – men likevel rettet mot brukere med kognitive utfordringer.
Svært mange, både norske og internasjonale, fagmiljøer har publisert innsikter i og erfaringer fra testing av et bredt spekter av ulike ikt-baserte systemer. Slike metoder er enkelt å finne på nettet og tilpasse til de aktuelle behovene. Typisk heter det brukbarhetstesting (usability testing). Tilgjengelighetstesting er en annen tilnærming.
Metoder med nye navn, forbløffende like allerede eksiterende, ser også dagens lys kontinuerlig. Testmetodene har likevel svært mye felles, og alle tar sikte på å kunne utbedre systemene før de tas i bruk. Den største forskjellen er kanskje skillet mellom kvantitative og kvalitative metoder, dvs. (enkelt sagt) å tallfeste eller forstå brukernes tilbakemeldinger. Tallfesting kan gjelde f.eks. suksessgrad eller brukt tid på en oppgave, feil o.l. Forståelse kan gjelde grunner til at feil skjer eller at oppgaver blir avbrutt.
I arbeidet med e-læringsløsninger for brukere med kognitivt nedsatt funksjonsevne, vil nok kvalitative metoder være å foretrekke. Årsaker er bl.a. at disse brukere ikke er en homogen gruppe og variasjonene er store. Det er viktig å få en god forståelse av hva som evt. fungerer dårlig og hva som fungerer bra. Bakenforliggende motivasjon for testing må uansett være aspekter som bedre bruksflyt, mer forståelig innhold, økt tilgjengelighet (accessibility testing) eller t.o.m. bedre estetikk.
Under følger en «smørbrødliste» fra våre praktiske erfaringer fra testing av e-læringsløsninger for brukere med kognitivt nedsatt funksjonsevne. Punktene er eksemplifisert med spørsmål som vi stadig har søkt svar på. Slike tester har relevans i tre faser av utviklingen: 1. helt i starten når en prototyp eller en funksjonsskisse av løsningen foreligger, 2. underveis i utviklingen på kritiske beslutningspunkter eller milepæler, og/eller 3. like før ferdigstilling for å utbedre siste feil og mangler.
Aspekter som fortjener testing (også av utviklere)
Alternative tekster til bilder: Har bildene alternative tekster, dvs. forklaringer på hva som er i bildet?
Bilder og bildetekster: Er bildematerialet relevant, konkret og forklarende, og er bildetekstene det også (i tillegg til lettleste)?
Bokstavtyper (fonter): Er bokstavtypen tilpasset digital presentasjon (dvs. «skjermfonter» uten små «føtter», seriffer)? Er det brukt uheldige effekter som understreking, lange tekster i kursiv eller ord i kun store bokstaver (unntatt vanlige forkortelser)?
Farger: Er fargeskalaen akseptabel? Eller har den noen elementer i seg som ikke lar seg anvende. Her er det ikke snakk om smakssaker som vakkert eller stygt, men farger som kan være politisk ladet eller vanskelige å se (f.eks. rødt og grønt i kombinasjon).
Flyt: Er presentasjonen av stoffet slik at brukeren opplever en god flyt internt i et tema?
Funksjonalitet: Finner brukeren funksjoner som quizer, videoer, veiledninger o.l.? Klarer vedkommende å bruke funksjonaliteten(e) på en fornuftig måte?
Kontraster: Er kontrasten mellom teksten og bakgrunnen høy nok for god lesbarhet?
Konvensjoner: Noe er vanlig. Det er for eksempel i nettsteder, som mange e-læringsløsninger kan være, plassering av kontaktinformasjonen (på bunnen av hjemmesiden), søkefunksjonen (ofte øverst på siden) og at logoen også er en knapp til hjemmesiden. Anbefalingen er å følge slike konvensjoner som mange brukere er vant med, med mindre det er gode grunner til å avvike fra disse.
Lettlest tekst: Er tekstene i løsningen lettleste, dvs. forståelige for dem som ikke leser så godt, og følger i hvert fall lettlest-standardens hovedpunkter?
Maskinlesbar tekst: Dvs. er det sørget for at tekstene ikke er bilder av tekst?
Navigering: Er navigering logisk, lett å finne og strukturert tydelig mellom evt. hovedtemaer og undertemaer? Er det lett å komme tilbake til start?
Overskrifter: Er overskriftene forklarende og er de lagt inn på logiske nivåer? Mangler det overskrifter eller er de for mange?
Responsivitet: Vises innholdet greit på alle aktuelle skjermer (smarttelefon, nettbrett, PC/Mac?)
Rulling: Hvis det er nødvendig å rulle eller bla (skrolle), skjer det kun i én retning (vertikalt for lesing)?
Tale: Har tekstene tale? Har talen tydelig diksjon og rolig tempo? Kan volumet justeres (hvordan evt.)?
Tematisering: Er temaene som organiserer stoffet, forståelig og bidrar til en god struktur? Er tematiseringen logisk og har den en god flyt?
Videoer: Har videoene viktige kontroller som fullskjerm, lydregulering og start/stopp avspilling? Bidrar videoene til forståelsen av stoffet/temaet?
Visuell orden: Er det visuelle uttrykket ryddig og sammenhengende, dvs. at det ikke er lagt inn flere stilarter, bildestiler, dekorasjoner o.l.?
Testoppgaver for brukere
For å planlegge testing er det lurt å systematisere oppgavene rundt utvalgte aspekter fra smørbrødlisten over.
Et godt utgangspunkt er å lage en testplan. Den kan inneholde både spørsmål og konkrete oppgaver, og ikke minst en god introduksjon til brukeren om hva testingen går ut på, hvor lang tid det tar, hvilket utstyr man skal bruke osv. Dette kan gå fram av invitasjonene til testing – ofte helst skriftlig. Det er også viktig å poengtere at man ikke tester brukeren, men løsningen. Det fins ikke gale svar på testspørsmål og -oppgaver. Målet er å finne ut hva som fungerer bra og hva som må forbedres.
Oppgaver kan for eksempel være å:
- navigere til bestemte steder/temaer/emner i løsningen
- hvordan starte og stoppe en video, og hvordan få den i fullskjerm-modus
- hvordan øke volumet på tale for tekst
- lese en veiledning og vise hvordan det veiledningen forklarer skal gjøres etterpå
- gå til og gjennomføre en quiz
Oppgaver kan også være å kommentere for eksempel:
- en tekst og tilhørende tale (talens kvalitet), samt styringsmulighet av talen
- tekststørrelsen, linjeavstanden og kontrasten av teksten mot bakgrunnen
- hva et bilde viser/forteller
- hva en tekstsnutt betyr
- hvordan fargene er (eller burde være)
- om det er noe som er irriterende
- om det er noe som er vanskelig
- hva som er bra
I forbindelse med konkrete oppgaver kan det være givende å la brukeren snakke høyt om hva han eller hun gjør, tenker, lurer på osv. Samtidig er det opplagt nyttig å gjøre nøye observasjoner om brukerens adferd, dvs. hvor han/hun evt. nøler eller ikke kommer videre i det hele tatt. Da er utfyllende spørsmål om problemet på sin plass.
Det er, uavhengig av metode, viktig å prøve å fange opp brukerens ønsker om forbedringer. Det er essensielt å notere brukerens utsagn. Lydopptak kan være aktuelt og til stor hjelp, men da er det viktig å:
- be om lov til det, gjerne i form av skriftlig samtykke
- forklare at opptaket blir slettet etter at det er brukt til å gå gjennom svarene
- forklare at dette er den eneste bruken av opptaket
- forklare at ingen andre enn testleder skal høre opptaket
Enten testingen gjelder store eller små e-læringsløsninger, anbefales det å lage et enkelt testskjema (protokoll). Skjemaet geleider testlederen gjennom alle temaer og spørsmål, og svarene kan kodes inn i skjemaet i stikkords form.