I dette kapittelet: Vi skisserer en metode for innføring og bruk av e-læring i tjenesteyting vis-à-vis mennesker med utviklingshemning.
Uavhengig av omfanget av e-læringsløsningen, er en god introduksjon til brukeren essensielt for vellykket bruk, ønsket virkning og mestring. Hvor omfattende prosessen for å lære og bruke e-læring er, er også avhengig av både brukerens forkunnskaper og det som skal læres eller opprettholdes. Med andre ord, også e-læring må læres. Dette er spesielt viktig når ny kunnskap og nye ferdigheter skal opparbeides, som det f.eks. er for mennesker med utviklingshemning som skal begynne å bo selvstendig i eget hjem og beherske mange av dagliglivets aktiviteter der. Eksempler er matlaging, personlig hygiene. håndtering av penger, og helsestell.
For andre brukere kan det være avgjørende for livskvaliteten å lære noe helt spesifikt eller opprettholde en ferdighet – for eksempel en person med hukommelsessvikt som skal lære eller fortsette å mestre bruken av husholdningsapparater, utstyr for medisinering eller fysiske øvelser for bedre balanse.
I dette kapittelet viser vi en mulig framgangsmåte for innføring av e-læring i en tjenestesammenheng. Eksemplet dreier seg om en person med utviklingshemning som skal flytte ut av foreldrehjemmet til sin egen leilighet. Der vil han motta tjenester fra kommunen, men målet er at han skal lære å mestre mest mulig selv. Han heter Sverre (se kapittelet Personas). Mulige faser av prosessen er:
- Kartlegging, behovsanalyse
Brukersentrert samtale mellom tjenestemottaker og tjenesteyter: kartlegging, forventningsanalyse og behovsavklaring, gjerne ved hjelp av eksisterende verktøy:
- spørsmål som tjenestemottakeren skal svare på: “Hvilken opplæring ønsker og trenger jeg?”
- kartlegge behov eksempelvis vha. IADL- og PADL-skjemaer (se kapittelet Behovskartlegging)
- se på e-læringsressurs(-er) sammen og velge ut tema(-er) som svarer til behovene, for eksempel på [1]
Her avklares altså de viktigste opplæringsbehovene og legges konkrete opplæringsmål for å kunne gjennomføre bestemte aktiviteter selvstendig.
- Sambruk
Tjenestemottaker og tjenesteyter sammen går grundig gjennom temaene fra Fase 1, ett og ett, i hensiktsmessig tempo for ønsket framdrift ut fra tjenestemottakerens forutsetninger og motivasjon.
I tillegg gis opplæring i:
- hvordan bruke e-læringsressursene best mulig for den aktuelle tjenestemottakeren, inkl. konkret opplæring av den tekniske bruken som fri rekkefølge, navigering, evt. quizer o.l.
- når og hvor ofte e-læring skal brukes alene (f.eks. som del av en ukeplan)
- Alenebruk
Tjenestemottaker bruker e-læring alene etter planen fra Fase 2, og får oppfølging av alenebruken av tjenesteyter. Tjenesteyter bør notere evt. behov for repetisjon av opplæring eller understøtte mindre korreksjoner umiddelbart. Her kan ferdige oppfølgingsskjemaer benyttes, eller slike kan lages selv for en avgrenset oppfølging (lenker til eksempler fins på [2]).
- Mestring
Endelig målsetting: Tjenestemottaker mestrer å gjøre i praksis og selvstendig det han/hun har e-lært, og får oppfølging av tjenesteyter.
Underveis- og sluttevaluering: Er/blir opplærings-mål(-ene) oppnådd? Konkret planlegging av repetisjoner, overlæring bør brukes. Dvs. at den det gjelder trener mange flere ganger enn til han/hun mestrer noe for første gang.
Tilbake til Fase 1-3, avhengig av situasjon, behov eller evalueringsresultat. Det kan være aktuelt å stille nye opplæringsmål i Fase 1.
[1] https://www.karde.no/produkter/e-laering
[2] https://www.karde.no/wp-content/uploads/2024/11/Verktoykasse-Del-3-sider-20-31.pdf