I dette kapittelet: Definisjonen av e-læring og dens ulike former er å finne her. Vi berører også fordeler, ulemper og enkelte fallgruver.
Kortfattet og popularisert kan e-læring defineres som nettbaserte/digitale læremidler som kan brukes for eksempel på PC/Mac, nettbrett og smarttelefoner, og som tilbyr et bredt spekter av multimediaressurser for formell eller uformell læring.
E-læring gjør det i prinsippet enkelt for brukere å lære når som helst og hvor som helst, og ikke minst å repetere stoffet ubegrenset mange ganger. Å gjennomføre læringen i eget tempo er en stor fordel ved e-læring. Tilpassing av stoffet for individuelle behov er mange ganger mulig, for eksempel ved hjelp av nivåvalg i en e-læringsløsning eller som individrettet e-læring. Overlæring, som nevnt i Kapittel (ref), er viktig for mange brukere med kognitive utfordringer.
E-læring brukes i ulike settinger, for eksempel i utdanning, faglig utvikling og ferdighetsopplæring. Når læremateriellet er digitalt, lar det seg oppdatere enklere enn papirbaserte utgivelser. Alt dette er positivt.
Blant de mest betydelige ulempene er vansker med å undervise i og lære praktiske fag, manglende direkte kontakt med lærer til enhver tid, isolasjon, og for mye tid foran PC/Mac eller en mobil enhet. Andre faktorer som kan vanskeliggjøre e-læring er tekniske problemer (f.eks. manglende internettkobling på grunn av sikkerhetstiltak i bygningen eller en utdatert enhet), og ikke minst dårlig tilrettelagt e-læring i seg selv (mangelfull tilgjengelighet og uu, og mangelfull pedagogisk/didaktisk forståelse hos utviklere og tilretteleggere av e-læringsløsninger).