I dette kapittelet: Her beskriver vi eksempler på kognitiv svikt og hva det kan bety for utforming av e-læring. Mange mennesker lever med kognitiv svikt – unge som eldre. Årsaken kan være sammensatt der flere elementer av svekket kognisjon opptrer samtidig. Vi opererer med to case-eksempler: personer med MCI eller begynnende demens, og mennesker med utviklingshemning.
Personer med mild kognitiv svikt eller begynnende demens
Nasjonalforeningen for folkehelsen og Nasjonalt senter for aldring og helse (ref) har begge utviklet oversikter over tidlige tegn for demens, dvs. det som ofte kalles mild kognitiv svikt (MCI, Mild Cognitive Impairment). Under viser vi en redigert sammenstilling av disse sammen med flere aspekter fra prosjekter fra AAL-programmet (ref) hvor Karde har deltatt i de siste ti årene (ref). Disse “tegnene” gir en god indikasjon av det sammensatte bildet som denne case-gruppen av personer med kognitiv svikt kan slite med.
Det er viktig å understeke at disse “tegnene” vel så godt kan treffe andre grupper av personer med kognitiv svikt, for eksempel dem som pga. skader, f.eks. i ulykker, kan oppleve midlertidig kognitiv svikt av samme type. Poenget med oversikten er å øke forståelsen av slike utfordringer for å kunne utvikle passende e-læring for denne gruppen av mennesker. E-læring kan være svært aktuelt både for å erverve nye ferdigheter og for å opprettholde funksjonsnivået. Et godt eksempel er bruken av husholdningsmaskiner og -apparater. Betjening av en ny TV eller vaskemaskin (eller fortsatt å greie å betjene disse) kan både “e-læres” og repeteres ved behov ved hjelp av egenprodusert e-læringsmateriale.
Tegn på mild kognitiv svikt (MCI) eller begynnende demens er:
- Glemsomhet som påvirker den generelle arbeidsevnen
Personer med hukommelsessvikt kan:
- glemme det som skjedde nylig
- glemme noe de nylig har lært
- viktige beskjeder, datoer, avtaler og hendelser
- stille de samme spørsmålene om og om igjen
- glemme navnet på ulike nærpersoner (familie, venner, kolleger m.fl.)
- Problemer med å planlegge og gjennomføre vanlige oppgaver
Dette kan dreie seg om problemer med å utføre dagliglivets oppgaver som vedkommende tidligere mestret. Eksempler er:
- å bruke nye apparater, redskaper eller tekniske hjelpemidler
- følge en matoppskrift eller andre prosedyrebeskrivelser
- Språkvansker
Eksempler på språkvansker er å:
- glemme ord, t.o.m. de helt enkle
- bruke feil ord
- forstå ord og meninger
- stoppe opp midt i en samtale
- glemme navn på personer
- glemme hva ting heter
- Forvirring om tid og sted
Glemme eller være usikker på:
- hvilken dato det er
- hvilken årstid det er
Det er også vanlig å:
- ikke vite hvor vedkommende befinner seg
- ikke huske hvordan han eller hun kom seg dit
- glemme veien hjem
- ha problemer med å finne fram på ukjente steder
- Problemer med å håndtere personlig økonomi
Det kan være at:
- enkle regnestykker blir uforståelige
- tallforståelsen blir svekket
- det blir vanskelig eller umulig å bruke nettbanken
- vedkommende mister evnen til å følge opp faste utgifter
- han eller hun mister kontrollen over egen økonomi helt
- Feil plassering av gjenstander
Personer med kognitiv svikt (hukommelsesproblemer) kan legge gjenstander på feil sted. De finner ikke igjen gjenstandene, men har ingen forklaring på hvorfor ting ble plassert slik. Kanskje mistenker de andre for å ha gjort det.
- Endringer i humør, personlighet og væremåte
Personer med demens kan ha raskere og større humørsvingninger, uten åpenbar årsak. De kan vise tegn på depresjon eller økt irritabilitet, bli apatiske eller isolere seg fra omgivelsene. De kan bli sinte, mistenksomme eller engstelige uten åpenbar grunn. De kan høre eller se ting som ikke er virkelig, eller ha uriktige forestillinger for eksempel om at noe er stjålet eller at partneren er utro. Dømmekraft kan også bli redusert, som for eksmepel upassende sosial oppførsel eller feil påkledning i forhold til været.
- Tap av initiativ og engasjement
Personer med kognitiv svikt kan bli uinteresserte og uengasjerte i aktiviteter de tidligere satte pris på. De kan bli tiltaksløse og få vanskeligheter med målrettede aktiviteter, eller generelt med å komme i gang med aktiviteter. De kan også miste interessen for sosial omgang.
- Oppmerksomhets- og konsentrasjonsproblemer
Personer med kognitiv svikt kan lett bli distrahert eller får problemer med å følge med i en samtale.
- Problemer med abstrakt tenking
Personer med kognitiv svikt opplever ofte at logisk tenking etter hver blir svekket og at de kan bli mindre fleksible for eksempel i nye situasjoner. Noen får problemer med å forstå humor eller ironi.
Mennesker med utviklingshemning
Når e-læring skal realiseres, er det nyttig å kjenne til konkrete eksempler på hva nedsatt kognitivt funksjonsnivå betyr i praksis. Down Syndrome International har utarbeidet en oversikt over den spesifikke læringsprofilen knyttet til personer med Down syndrom (ref). Denne profilen inneholder både styrker og svakheter (ref).
Styrkeområder:
- sterk visuell bevissthet og visuelle læringsevner
- evne til å lære og bruke tegn, gester og visuell støtte
- evne til å lære og bruke det skrevne ord
- evne til å lære av billedmessige, konkrete og praktiske materialer
- lyst til å kommunisere og sosialisere med andre
- tendens til å modellere atferd og holdninger fra jevnaldrende og voksne
- struktur og rutine
Faktorer som hemmer læring:
- hørsels- og synshemming
- forsinket motorikk – fin og grov
- tale- og språkvansker
- svakheter i korttids- og arbeidsminne
- kortere konsentrasjonsspenn
- vansker med å prosessere og sette sammen (konsolidering) informasjon, og å huske den
- vansker med generalisering, tenkning og resonnement
- vansker med rekkefølgeforståelse
- unngåelsesstrategier
- (selv)innsikt i hva som er lett og hva som er vanskelig
Det er viktig at denne spesifikke læringsprofilen blir anerkjent slik at f.eks. elever med Down syndrom kan utvikle kunnskap, lære nye ferdigheter og bli inkludert så effektivt som mulig. I tillegg er praktisering av overlæring viktig for akkurat denne målgruppen. Dvs. at den det gjelder trener mange flere ganger enn til han eller hun mestrer noe for første gang.
Selv om ovennevnte refererer til det som er dokumentert å gjelde personer med Down syndrom, kan eksemplene være vel så beskrivende for mange andre med nedsatt kognitiv funksjonsevne. Dette er meget relevant for eksempel i utviklingen av læremidler, herunder e-læring. Spørsmålet å besvare er: Hvordan skal stoffet utformes og presenteres i den ikt-baserte løsningen for best mulig å understøtte brukere med slike utfordringer?