{"id":65,"date":"2024-06-11T12:40:38","date_gmt":"2024-06-11T12:40:38","guid":{"rendered":"https:\/\/designveileder.no\/?page_id=65"},"modified":"2025-01-06T20:34:15","modified_gmt":"2025-01-06T20:34:15","slug":"personas","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/designveileder.no\/?page_id=65","title":{"rendered":"Personas"},"content":{"rendered":"<p><strong><span style=\"color: #993366;\">I dette kapittelet: <\/span><\/strong>Vi beskriver hva personas er, hvordan de kan brukes og hva nytteeffekten kan v\u00e6re for alle utviklere av digitale l\u00f8sninger.<\/p>\n<h2>Hva er personas?<\/h2>\n<p>En persona er en fiktiv bruker med egenskaper som er typiske for den m\u00e5lgruppen som beskrives. Egenskapene beskriver behovene, adferdsm\u00f8nsteret og andre karakteristika av m\u00e5lgruppens brukere. Utvikling av personas er s\u00e6rlig velegnet for \u00e5 utvikle e-l\u00e6ring for <em>grupper<\/em> hvis individer er mange og <em>personlig ukjente<\/em>.<\/p>\n<p>Selv om personas ikke er ekte brukere, kan man dokumentere det man faktisk vet om poten\u00adsielle ekte brukerne i form av personas. Personas blir p\u00e5 mange m\u00e5ter arketyper som beskriver egenskaper og s\u00e6regenheter for m\u00e5lgruppen. Dette kan v\u00e6re spesielt interessant i forhold til kravspesifikasjon for f.eks. e-l\u00e6ring for m\u00e5lgruppen. Slike &#8220;ekstrembrukere&#8221; vil avdekke behov som ogs\u00e5 kommer mange andre brukere til gode.<\/p>\n<p>For \u00e5 kunne sette ord p\u00e5 de krav som for eksempel brukere med funksjonsnedsettelser har, vil personas v\u00e6re et godt hjelpemiddel. Det kan v\u00e6re mye enklere \u00e5 forestille seg brukerkrav gjennom realistiske brukermodeller enn for eksempel gjennom sjekklister med generelle kri\u00adterier for universell utforming og tilgjengelighet. Noe forenklet sagt, prosessen \u00e5 utvikle per\u00adsonas er gjerne like viktig som sluttresultatet.<\/p>\n<p>Hvis en <em>n\u00e6rperson<\/em> lager enkel e-l\u00e6ring for en godt kjent bruker, er utvikling av personas selvsagt ikke n\u00f8dvendig.<\/p>\n<h2>Metode og bruk<\/h2>\n<p>Personas utvikles for bedre \u00e5 kunne forst\u00e5 og respektere brukernes behov. Derfor beskrives personas med bilde, navn, utdanning, funksjonsnedsettelser, hobbyer osv. Slik blir det enklere \u00e5 f\u00e5 svar p\u00e5 et sp\u00f8rsm\u00e5l som &#8220;Hvordan passer dette for Gunhild?&#8221; Eller: &#8220;Er dette det beste for Sverre?&#8221; M\u00e5let er \u00e5 l\u00e6re brukere \u00e5 &#8220;kjenne&#8221;, og forst\u00e5 dem bedre, gjennom treffende personas.<\/p>\n<p>\u00c9n mulig mal for personas er slik (justeres etter behov):<\/p>\n<ul>\n<li>navn<\/li>\n<li>alder<\/li>\n<li>foto<\/li>\n<li>jobb<\/li>\n<li>utdannelse<\/li>\n<li>sosiale omgivelser<\/li>\n<li>personlighetstrekk<\/li>\n<li>interesser<\/li>\n<li>personlig historie<\/li>\n<li>beskrivelse av bruken av ikt (m\u00e5l, oppgaver, situasjoner)<\/li>\n<li>funksjonsnedsettelser og utfordringer knyttet til bruken av ikt<\/li>\n<li>behov knyttet til det aktuelle bruksomr\u00e5det av ikt, for eksempel et mer selvstendig liv eller \u00e5 l\u00e6re noe nytt<\/li>\n<li>sitater (frustrasjoner, holdninger, verdier osv.)<\/li>\n<\/ul>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><strong>Hvordan samle inn informasjon for \u00e5 utvikle treffende personas?<\/strong><\/p>\n<p>N\u00e5r det er aktuelt \u00e5 utvikle personas, er det mulig \u00e5 bruke en rekke arbeidsmetodikker, for eksempel intervjuer, fokusgrupper, sp\u00f8rreunders\u00f8kelser, statistiske kilder osv.<\/p>\n<p>N\u00e5r man utvikler personas og fokuserer p\u00e5 brukere med funksjonsnedsettelser, er det lett \u00e5 tr\u00e5 til medisinske diagnoser. Det er imidlertid ikke n\u00f8dvendig for personas eller utforming av gode ikt-l\u00f8sninger \u00e5 beskrive diagnoser. Det kan v\u00e6re greit \u00e5 ha en person(a) med dysleksi, men det kan v\u00e6re like form\u00e5lstjenlig \u00e5 si at en <em>persona<\/em> har lese- og skrivevansker. P\u00e5 tilsvarende m\u00e5te trenger man kanskje ikke bruke begrepet demens om det er nok \u00e5 si at en <em>persona<\/em> sliter litt med \u00e5 huske ting. Mange kan identifisere seg med en &#8220;rotekopp&#8221;, selv om det i virkeligheten dreier seg om konsentrasjonsvansker. Utviklingshemning kan v\u00e6re grunnen til at abstrakt tenking eller probleml\u00f8sing er krevende, men kanskje en hvilken som helst nybegynner har tilsvarende utfordringer. Gr\u00f8nn st\u00e6r kan v\u00e6re \u00e5rsaken til synshemning. Det kan likevel v\u00e6re nok \u00e5 si at for en persona er det umulig \u00e5 lese nettsider med liten tekst eller d\u00e5rlig kontrast, eller at han eller hun bruker leselist. Det er viktig \u00e5 sette ord p\u00e5 <strong>behovet<\/strong> for hjelpemidler fordi dette har konkrete konsekvenser for det som skal prege den framtidige e-l\u00e6ringsl\u00f8sningen.<\/p>\n<p>Vi har laget to eksempler som viser hvordan personas kan v\u00e6re. Under kan du bli kjent med Gunhild og Sverre. Du kan se flere personas p\u00e5 <a href=\"#_ftn1\" name=\"_ftnref1\">[1]<\/a>.<\/p>\n<h2><strong>Gunhild<\/strong><\/h2>\n<figure id=\"attachment_79\" aria-describedby=\"caption-attachment-79\" style=\"width: 400px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-79\" src=\"https:\/\/designveileder.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/Gunhild-300x200.jpg\" alt=\"Eldre smilende kvinne med ryggen til havet.\" width=\"400\" height=\"267\" srcset=\"https:\/\/designveileder.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/Gunhild-300x200.jpg 300w, https:\/\/designveileder.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/Gunhild-768x512.jpg 768w, https:\/\/designveileder.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/Gunhild.jpg 1000w\" sizes=\"(max-width: 400px) 100vw, 400px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-79\" class=\"wp-caption-text\">Gunhild p\u00e5 tur ved havet.<\/figcaption><\/figure>\n<ul>\n<li>69 \u00e5r, fra Leknes i Lofoten (Vestv\u00e5g\u00f8y kommune).<\/li>\n<li>Kvinne, enke i snart tre \u00e5r. Tre voksne barn (og fire barnebarn) som alle bor i Lofoten under \u00e9n times kj\u00f8retur fra Gunhilds bosted.<\/li>\n<li>Sprek, selvstendig type, liker ikke \u00e5 be om hjelp. Steller hjemmet selv og lager lunsj middag hver dag. G\u00e5r lange fotturer.<\/li>\n<li>Boform: I en eldre og noe upraktisk enebolig mellom Leknes sentrum og Gravdal. Bratte trapper, ingen oppvaskmaskin og soverom i andre etasje. Vil likevel ikke noen gang flytte til omsorgsbolig eller lignende. Dette frustrerer familien en god del.<\/li>\n<li>\u00d8konomi: Minstepensjon samt en liten enkepensjon, men har godt med oppsparte midler p\u00e5 bok. Hun er n\u00f8ysom og n\u00f8ler med \u00e5 bruke noe av sparepengene.<\/li>\n<li>Holdninger og verdier: Det meste var bedre f\u00f8r\u2026<\/li>\n<li>IKT-kunnskap: Gunhild har en enkel mobiltelefon. Den har familien tvunget p\u00e5 henne og hun mestrer den greit selv om hun ofte glemmer \u00e5 lade den. P\u00e5 grunn av sviktende hukommelse sliter hun med &#8220;TV-kanaler som har byttet plass&#8221;. Bruken av vaskemaskinen har nylig begynt \u00e5 &#8220;g\u00e5 i surr&#8221; og matoppskriftene har blitt &#8220;up\u00e5litelige&#8221;. P\u00e5 grunn av sviktende hukommelse burde hun bruke et nytt GPS-hjelpemiddel for \u00e5 finne veien hjem og for \u00e5 f\u00e5 varslet familien ved behov. Selv mener hun at hun ikke har noen problemer med veifinning: Hun p\u00e5st\u00e5r \u00e5 kunne veien til Henningsv\u00e6r og tilbake til fots om n\u00f8dvendig.<\/li>\n<\/ul>\n<h2>\u00a0<strong>Sverre<\/strong><\/h2>\n<figure id=\"attachment_80\" aria-describedby=\"caption-attachment-80\" style=\"width: 400px\" class=\"wp-caption aligncenter\"><img loading=\"lazy\" decoding=\"async\" class=\"wp-image-80\" src=\"https:\/\/designveileder.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/Sverre-300x200.jpg\" alt=\"Ung mann p\u00e5 et rom inne med mobiltelefon i h\u00e5nden.\" width=\"400\" height=\"267\" srcset=\"https:\/\/designveileder.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/Sverre-300x200.jpg 300w, https:\/\/designveileder.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/Sverre-768x512.jpg 768w, https:\/\/designveileder.no\/wp-content\/uploads\/2024\/06\/Sverre.jpg 1000w\" sizes=\"(max-width: 400px) 100vw, 400px\" \/><figcaption id=\"caption-attachment-80\" class=\"wp-caption-text\">Sverre bruker mobiltelefonen til e-l\u00e6ring daglig.<\/figcaption><\/figure>\n<ul>\n<li>24 \u00e5r, fra Drammen.<\/li>\n<li>Mann, ugift, men har kj\u00e6reste han er mye sammen med nesten hver dag p\u00e5 folkeh\u00f8yskolen.<br \/>\nHan g\u00e5r p\u00e5 friluftslivslinjen og har tilleggsfag om botrening og ekstrakurs om matglede.<\/li>\n<li>Lun og hyggelig type med flere ordentlig gode venner.<\/li>\n<li>Boform: Formelt hjemme hos foreldre enn s\u00e5 lenge, men skal flytte inn i egen eierleilighet i et rekkehus som er i ferd med \u00e5 bli ferdigstilt. Det skjer til h\u00f8sten etter to fullf\u00f8rte \u00e5r p\u00e5 folkeh\u00f8yskolen.<br \/>\nBotrening har gitt mye n\u00f8dvendig kunnskap til Sverre om hvordan \u00e5 bo for seg selv, men han trenger mye mer kunnskap om d\u00e9t likevel.<\/li>\n<li>Personlig \u00f8konomi: \u00d8nsker \u00e5 f\u00e5 en fast jobb enten p\u00e5 en restaurant eller p\u00e5 et hotell. Han kjenner godt til stiftelsen HELT MED som fikser arbeidsplasser for mennesker med utviklingshemning. Da vil l\u00f8nnen komme i tillegg til uf\u00f8retrygden. Det vil gj\u00f8re Sverre i stand til \u00e5 betjene l\u00e5net han m\u00e5 ta opp for leiligheten han \u00f8nsker \u00e5 kj\u00f8pe seg. Sverre m\u00e5 l\u00e6re mye om personlig \u00f8konomi for \u00e5 holde orden p\u00e5 pengene sine.<br \/>\nSverre \u00f8ver p\u00e5 arbeidslivskompetanse <a href=\"#_ftn2\" name=\"_ftnref2\">[2]<\/a> og p\u00e5 personlig \u00f8konomi <a href=\"#_ftn3\" name=\"_ftnref3\">[3]<\/a> som tilrettelagt e-l\u00e6ring.<\/li>\n<li>Interesser: Glad i friluftsliv og ikke minst i \u00e5 spille Pok\u00e9mon Go og Geocaching ute. Dette gir ham mye grei mosjon.<\/li>\n<li>Ikt-kunnskap: Gode ferdigheter. Sverre bruker flere apper, har BankID og er flink med \u00e5 bruke bankkortet fornuftig. Han bruker nettbrett for \u00e5 se p\u00e5 filmer og serier p\u00e5 NRK. NRKs arkiver en storfavoritt. \u00c5 google etter informasjon og annet er intet problem. Utfordringen er \u00e5 v\u00e6re kritisk p\u00e5 nettet og \u00e5 f\u00f8lge nettvettregler. Noen av vennene kjenner ham kun p\u00e5 nettet. De holder kontakten p\u00e5 Messenger.<\/li>\n<li>Helse: Har pollenallergi, atopisk eksem og noen ekstra kilo p\u00e5 kroppen. Han har bestemt seg for \u00e5 begynne med et sunnere livsstil n\u00e5r han flytter for seg selv.<\/li>\n<li>Holdninger og verdier: Begynner \u00e5 bli politisk og samfunnsmessig interessert. Sverre f\u00f8lger med p\u00e5 Dagsnytt 18, Urix og mange nyhetssendinger. Han syns nok mye i programmene er alt for vanskelig \u00e5 forst\u00e5. Han leser avisen Klar Tale i tillegg, med symboler som st\u00f8tter lesingen.<\/li>\n<\/ul>\n<h2>For bestillere og utviklere<\/h2>\n<p><strong>Hva skal bestillere med personas?<\/strong><\/p>\n<p>I bestillerrollen m\u00e5 kunden v\u00e6re en konstruktiv samarbeidspartner med evne til \u00e5 identifisere brukerbehov og oversette disse til en kravspesifikasjon som bl.a. uttrykker kravene til universell utforming og tilgjengelighet av ikt. Kravspesifikasjonen gj\u00f8r at utviklere klarer \u00e5 skape den \u00f8nskede l\u00f8sningen.<\/p>\n<p><strong>Hvorfor skal utviklere bruke personas?<\/strong><\/p>\n<p>Utviklere forholder seg gjerne til spesifikasjoner av funksjonalitet og andre krav i sitt arbeid med \u00e5 realisere ikt-l\u00f8sninger. Tilgjengelighetsstandarder blir gjerne iverksatt ut fra et \u00f8nsket tilgjengelighetsniv\u00e5. I utformingen av interaksjon, dvs. hvordan brukeren skal og kan operere systemet eller tjenesten, vil personas kunne bygge en bro mellom ekte brukeres faktiske behov og utviklingsarbeidet.<\/p>\n<p>Personas vil da fungere som en &#8220;kommunikasjonsplattform&#8221; mellom bestillere og utviklere. Det kan v\u00e6re s\u00e5 enkelt som \u00e5 implementere stor nok tekst med gode kontraster og klartekst feilmeldinger allerede i f\u00f8rste prototyp, som faktiske brukere skal vurdere. Hvis personas uttrykker synshemning og kun moderat ikt-kompetanse, kan dialogen mellom utviklere og brukere som involveres i evalueringer, straks kunne dreie seg om vesentligheter heller enn om irritasjonsmomenter.<\/p>\n<h2>Ytterligere aspekter om personas<\/h2>\n<p>Bruken av personametoden knyttes ofte til markedsf\u00f8ring, dvs. \u00e5 forst\u00e5 <em>potensielle<\/em> <em>kunder<\/em>. Metoden ble utviklet av Alan Cooper allerede i 1985 <a href=\"#_ftn4\" name=\"_ftnref1\">[4]<\/a>.<\/p>\n<p>Derfor blir det lett en overvekt av beskrivelser som dekker demografi, smak, livsstil o.l.\u00a0 \u2013 dvs. \u00e5 forst\u00e5 hva som p\u00e5virker kundens kj\u00f8psvaner. For e-l\u00e6ring er ikke dette s\u00e6rlig interessant, men det er viktig \u00e5 fokusere p\u00e5 informasjon som er relevant for at utforming av en tjeneste underst\u00f8tter individuell l\u00e6ring og utvikling eller opprettholdelse av ferdigheter.<\/p>\n<p>Viktige sp\u00f8rsm\u00e5l vi m\u00e5 svare p\u00e5 om brukeren er:<\/p>\n<ul>\n<li>Hva har f\u00f8rt brukeren til denne brukssituasjonen (bruke e-l\u00e6ring)?<br \/>\nDet kan for eksempel v\u00e6re en frustrasjon av ikke \u00e5 mestre noe nytt og viktig, eller ikke lenger \u00e5 mestre noe som for bare kort tid siden var lett \u00e5 gjennomf\u00f8re. Sistnevnte kan spesielt gjelde personer med framskridende hukommelsestap.<\/li>\n<li>Hvilke oppgaver \u00f8nsker brukeren \u00e5 fullf\u00f8re?<br \/>\nDet kan for eksempel v\u00e6re et behov for \u00e5 mestre bruken av teknologi hjemme, som for eksempel \u00e5 sortere skittent\u00f8y slik symbolene p\u00e5 vaskelappen viser, og stille inn riktig vaskeprogram for vaskemaskinen. Tilsvarende kan e-l\u00e6ring v\u00e6re viktig for \u00e5 kunne bruke medieteknologi (f.eks. smart-TV og str\u00f8mmetjenester), styre smarthus ved hjelp av en app, eller begynne \u00e5 lage mat med nye typer apparater som f.eks. en airfryer (varmluftapparat for \u00e5 berede maten uten eller med minimal bruk av olje). Det kan ogs\u00e5 v\u00e6re fysiske oppgaver som hjemmetrening eller \u00e5 holde orden hjemme (dvs. hvordan rydde).<\/li>\n<li>Hvilke sp\u00f8rsm\u00e5l har brukeren, for eksempel \u00abHva kan jeg l\u00e6re?\u00bb, \u00abHva er innholdet i e-l\u00e6ringen?\u00bb eller \u00abHva er e-l\u00e6ring, egentlig?\u00bb<br \/>\nDet kan da v\u00e6re viktig \u00e5 beskrive antatte svar p\u00e5 slike sp\u00f8rsm\u00e5l ut fra den eller de aktuelle personene som \u00f8velsen med empatikart gjelder.<\/li>\n<li>Hva er brukerens endelige m\u00e5l?<br \/>\nDet kan for eksempel v\u00e6re helserelaterte gevinster, for eksempel \u00e5 l\u00e6re gjennomf\u00f8ring av fysiske personaliserte aktiviteter for bedre balanse eller vektreduksjon.<\/li>\n<li>Hva slags l\u00e6ringsprosess er gunstigst for den eller de aktuelle brukere?<br \/>\nDet kan for eksempel v\u00e6re \u00e5 bruke e-l\u00e6ringsl\u00f8sningen sammen med en hjelper\/st\u00f8tteperson f\u00f8rst, og etter hvert p\u00e5 egenh\u00e5nd.<\/li>\n<\/ul>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p>Det er med andre ord vanligvis ikke nok \u00e5 forst\u00e5 brukernes &#8220;hobbyer og holdninger&#8221;; vi m\u00e5 grave dypere for \u00e5 forst\u00e5 deres \u00f8nsker og behov for \u00e5 levere tilstrekkelig og tilpasset e-l\u00e6ring. For \u00e5 f\u00e5 innsikt i hva m\u00e5lgruppen din tenker og f\u00f8ler, hva de sier, hva de er redde for eller hvorfor de gj\u00f8r noe, kan <a href=\"https:\/\/designveileder.no\/?page_id=191\">empatikartmetoden<\/a> v\u00e6re aktuell \u00e5 bruke, gjerne i kombinasjon med empatikartmetoden.<\/p>\n<p>&nbsp;<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref1\" name=\"_ftn1\">[1]<\/a>\u00a0https:\/\/karde.no\/personas.no\/ferdige.html<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref2\" name=\"_ftn2\">[2]<\/a> https:\/\/www.laboris.no\/<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref3\" name=\"_ftn3\">[3]<\/a> https:\/\/pengerogmeg.no\/<\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref1\" name=\"_ftn1\"><\/a><\/p>\n<p><a href=\"#_ftnref4\" name=\"_ftn1\">[4]<\/a> https:\/\/www.delve.ai\/blog\/the-history-of-buyer-personas<\/p>\n","protected":false},"excerpt":{"rendered":"<p>I dette kapittelet: Vi beskriver hva personas er, hvordan de kan brukes og hva nytteeffekten kan v\u00e6re for alle utviklere av digitale l\u00f8sninger. Hva er personas? En persona er en fiktiv bruker med egenskaper som er typiske for den m\u00e5lgruppen som beskrives. Egenskapene beskriver behovene, adferdsm\u00f8nsteret og andre karakteristika av m\u00e5lgruppens brukere. Utvikling av personas [&hellip;]<\/p>\n","protected":false},"author":1,"featured_media":0,"parent":0,"menu_order":0,"comment_status":"closed","ping_status":"closed","template":"","meta":{"footnotes":""},"_links":{"self":[{"href":"https:\/\/designveileder.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/65"}],"collection":[{"href":"https:\/\/designveileder.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages"}],"about":[{"href":"https:\/\/designveileder.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/types\/page"}],"author":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/designveileder.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/users\/1"}],"replies":[{"embeddable":true,"href":"https:\/\/designveileder.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fcomments&post=65"}],"version-history":[{"count":30,"href":"https:\/\/designveileder.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/65\/revisions"}],"predecessor-version":[{"id":866,"href":"https:\/\/designveileder.no\/index.php?rest_route=\/wp\/v2\/pages\/65\/revisions\/866"}],"wp:attachment":[{"href":"https:\/\/designveileder.no\/index.php?rest_route=%2Fwp%2Fv2%2Fmedia&parent=65"}],"curies":[{"name":"wp","href":"https:\/\/api.w.org\/{rel}","templated":true}]}}