{"id":339,"date":"2024-08-24T07:24:44","date_gmt":"2024-08-24T07:24:44","guid":{"rendered":"https:\/\/designveileder.no\/?page_id=339"},"modified":"2025-01-06T21:21:11","modified_gmt":"2025-01-06T21:21:11","slug":"nyttige-applikasjoner-og-tjenester","status":"publish","type":"page","link":"https:\/\/designveileder.no\/?page_id=339","title":{"rendered":"Nyttige applikasjoner og tjenester"},"content":{"rendered":"

I dette kapittelet <\/span><\/strong>presenterer vi <\/span>applikasjoner og tjenester som kan v\u00e6re til hjelp i utviklingen av e-l\u00e6ringsl\u00f8sninger.<\/p>\n

Bildebanker<\/h2>\n

Gode illustrasjoner i e-l\u00e6ringsl\u00f8sninger er en selvf\u00f8lge. B\u00e5de foto, tegninger og andre grafiske elementer gj\u00f8r innholdet mer forst\u00e5elig og interessant. N\u00e5r det gjelder brukere med kognitive utfordringer, vil velvalgte illustrasjoner underst\u00f8tte l\u00e6ring merkbart.<\/p>\n

Det er fullt mulig \u00e5 ta gode foto og \u00e5 tegne gode illustrasjoner selv. Hvis dette ikke er aktuelt, kan ulike bildebanker tilby l\u00f8sninger. Noen er basert p\u00e5 betaling pr. bilde eller som et abonnement, mens andre kan v\u00e6re (delvis) gratis. Sistnevnte er ofte innhold med s\u00e5kalte \u00e5pne Creative Commons-lisenser. CC-lisensene tillater bl.a. opphavspersoner \u00e5 dele sitt innhold med andre, og gir visse friheter til de andre for \u00e5 bruke og tilpasse innholdet) [1]<\/a>.<\/p>\n

Eksempler p\u00e5 gratis bildebanker er Pexels [2]<\/a>, Negative Space [3]<\/a> og StockSnap [4]<\/a> (under CC-lisens), Unsplash [5]<\/a>\u00a0og Pixabay [6]<\/a>.<\/p>\n

Kommersielle, betalingsbaserte bildebanker er for eksempel iStock [7]<\/a>, Shutterstock [8]<\/a>, Flaticon [9]<\/a> og Freepik [10]<\/a>. Alle disse har et stort utvalg av ulike bildeformater og -stiler, samt andre innholdselementer som ikoner, animasjoner, musikk, lysarkmaler, KI-genererte bilder osv.<\/p>\n

Ytterligere kilder til foto og annet innhold er museer og kolleksjoner, aviser og blader, pressebilder, skjermbilder samt tjenester som Flikr [11]<\/a>. Disse informerer vanligvis p\u00e5 tjenesten om vilk\u00e5r for bruken av sine bilder og andre illustrasjoner. N\u00e5r det gjelder bilder fra Flikr, m\u00e5 du kontakte fotografen for lov om \u00e5 bruke det aktuelle bildet.<\/p>\n

Uavhengig av hvor foto, bilder og illustrasjoner du bruker i e-l\u00e6ringsressursen, kommer fra, er det viktig \u00e5 kreditere opphavspersonen eller -virksomheten og kilden. Egne bilder og illustrasjoner kan du selvf\u00f8lgelig bruke fritt, men du kan gjerne legge til i bildeteksten hvem som st\u00e5r bak. \u2018KI-generert\u2019 brukes ofte n\u00e5r innhold er laget ved hjelp av kunstig intelligens.<\/p>\n

Et annet tips som gjelder uavhengig av kilden, er \u00e5 velge s\u00e6rlig fotografier som ikke er den med s\u00e6rdeles h\u00f8y oppl\u00f8sning. De er ofte veldig store filer som tar mye lagringsplass. Bildetjenester har ofte valgmuligheter for filformat og -st\u00f8rrelse.<\/p>\n

 <\/p>\n

[1]<\/a> https:\/\/www.creativecommons.no\/<\/a> og https:\/\/www.creativecommons.no\/ressurs\/introduksjon-til-creative-commons<\/a><\/p>\n

[2]<\/a> https:\/\/www.pexels.com\/<\/a><\/p>\n

[3]<\/a> https:\/\/negativespace.co\/<\/a><\/p>\n

[4]<\/a> https:\/\/stocksnap.io\/<\/a><\/p>\n

[5]<\/a> https:\/\/unsplash.com\/<\/a><\/p>\n

[6]<\/a> https:\/\/pixabay.com\/<\/a><\/p>\n

[7]<\/a> https:\/\/www.istockphoto.com\/<\/a><\/p>\n

[8]<\/a> https:\/\/www.shutterstock.com\/<\/a><\/p>\n

[9]<\/a> https:\/\/www.flaticon.com\/<\/a><\/p>\n

[10]<\/a> https:\/\/www.freepik.com\/<\/a><\/p>\n

[11]<\/a> https:\/\/www.flickr.com\/<\/a><\/p>\n

QR-koder<\/h2>\n

Med QR-koder kan du lage lenker til en hvilken som helst side p\u00e5 nettet. QR-koder best\u00e5r av kvadratiske m\u00f8nstre istedenfor parallelle striper som i vanlige strekkoder.<\/p>\n

De fleste smarttelefoner har en QR-kodeleser innebygget i kameraet. N\u00e5r du peker kameraet mot koden, vil du f\u00e5 opp en lenke til en nettadresse.<\/p>\n

Mange restauranter bruker QR-koder for presentasjon av menyen. Turorientering [1]<\/a>, Stolpejakten [2]<\/a> og andre stedbundne “ruter”, bruker QR-koder for informasjon om og registrering av poster som deltakeren finner. Og mage museer tilbyr informasjon om kunstverk v.h.a. QR-koder inne [3]<\/a> eller ute [4]<\/a>. Mange finner p\u00e5 egne m\u00e5ter \u00e5 bruke QR-koder p\u00e5.<\/p>\n

For e-l\u00e6ring kan en QR-kode f\u00f8re brukeren til en bestemt e-l\u00e6ringsressurs \u2013 eksempelvis for \u00e5 lage en enkel matrett [5]<\/a> eller en enkeltside som er s\u00e6rdeles aktuell for brukeren, f.eks. hvordan vaske hendene riktig [6]<\/a>. Da m\u00e5 QR-koden v\u00e6re \u00e5 finne der det er aktuelt \u00e5 lese QR-koden med mobilen eller nettbrettet. Det kan v\u00e6re p\u00e5 kj\u00f8kkenet eller p\u00e5 badet i de nevnte eksemplene. Det lar seg gj\u00f8re ved \u00e5 skrive ut QR-koden (se beskrivelsen under) og feste den til et \u00e5penbart sted for brukeren.<\/p>\n

Du kan selv lage unike QR-koder med mange gratisprogrammer. Ett eksempel er QRCode Monkey [7]<\/a>. (Det fins mange<\/em> andre.) Der legger du inn nettadressen du \u00f8nsker at QR-koden f\u00f8rer til, og genererer s\u00e5 koden ved et tastetrykk. Koden kan du laste ned og bruke videre (f.eks. skrive ut p\u00e5 vanlig eller selvklebende ark, og feste den der den trengs).<\/p>\n

\"Brukergrensesnittet
I dette eksemplet blir QR-koden generert med gratisversjonen av QRCode Monkey. Koden f\u00f8rer til hjemmesiden av e-l\u00e6ringsl\u00f8sningen www.domoteus.no. Koden lar seg teste (lese) p\u00e5 skjermen og laste ned som en png-fil for videre bruk.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

[1]<\/a> https:\/\/www.turorientering.no\/<\/a><\/p>\n

[2]<\/a> https:\/\/stolpejakten.no\/<\/a><\/p>\n

[3]<\/a> https:\/\/www.nasjonalmuseet.no\/besok\/visningssteder\/nasjonalmuseet\/nasjonalmuseets-museumsguide\/<\/a><\/p>\n

[4]<\/a> https:\/\/www.gbm.no\/ibsenmuseet\/no\/kart-qr-koder\/<\/a><\/p>\n

[5]<\/a> https:\/\/domoteus.no\/kjokken-8\/<\/a><\/p>\n

[6]<\/a> https:\/\/personlighygiene.no\/handvask2\/<\/a><\/p>\n

[7]<\/a> https:\/\/www.qrcode-monkey.com\/<\/a><\/p>\n

Dreieb\u00f8ker og tegneserier<\/h2>\n

Brukere med spr\u00e5k-, lese og skrivevansker kan ha nytte av alternativer til tekst, s\u00e6rlig i store mengder. De samme kan gjelde brukere med andre kognitive vansker, samt barn og unge. \u00c5 se en fortelling og dens hendelsesforl\u00f8p kan gi god st\u00f8tte til l\u00e6ring. Tegneserier kan v\u00e6re en lettoppfattelig<\/em>, informativ og morsom m\u00e5te \u00e5 formidle budskapet for mange slike brukere.<\/p>\n

B\u00e5de videoer og en mer avansert e-l\u00e6ringsl\u00f8sning som apper og web-baserte applikasjoner, kan med fordel bli skissert og planlagt med enkle dreieb\u00f8ker. For \u00e5 planlegge gode hendelsesforl\u00f8p for en e-l\u00e6ringsvideo, kan programvare for dreieb\u00f8ker (storyboards). v\u00e6re til stor hjelp.<\/p>\n

Det fins mange alternativer for \u00e5 lage dreieb\u00f8ker Maler fins \u00e5 laste ned fra nettet (se ogs\u00e5 kapittelet om Gode videoer<\/a>). For \u00e5 lage maler selv, er PowerPoint eller et annet tegneprogram en mulighet.<\/p>\n

Hvis det er \u00f8nskelig \u00e5 lage dreieb\u00f8ker med ferdige grafiske elementer, kan for eksempel StoryboardThat [1]<\/a> v\u00e6re til hjelp. Selv gratisversjonen gir mange muligheter med ferdige omgivelser, situasjoner, gjenstander, lydeffekter og “skreddersybare” mennesker (kj\u00f8nn, hud- og h\u00e5rfarge, kl\u00e6r, kroppsstilling m.m.). Strip Designer [2]<\/a> for bruk p\u00e5 iPhone, iPad og Mac er et annet eksempel p\u00e5 programvare for produksjon av dreieb\u00f8ker og tegneserier.<\/p>\n

\"Brukergrensesnitt
Eksempel p\u00e5 menneskegalleriet i StoryboardThat-programvaren.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

[1]<\/a> https:\/\/www.storyboardthat.com\/<\/a><\/p>\n

[2]<\/a> https:\/\/vividapps.com\/Strip_Designer\/<\/a><\/p>\n

Tr\u00e5dskisser<\/h2>\n

Tr\u00e5dskisser (wireframes) ligner p\u00e5 blyanttegninger. Der en skissemetode eller diagram (skjermplan) som beskriver strukturen, innholdselementene, navigasjonen og handlinger til et nettsted eller en app, skjermbilde for skjermbilde. Tr\u00e5dskisser brukes tidlig i utviklingen uten<\/em> \u00e5 ta med i utformingen farger, reelle bilder og tekster, fonter og andre stilelementer.<\/p>\n

P\u00e5 den samme m\u00e5ten som dreieb\u00f8ker for handlingssekvenser for videoer, vil tr\u00e5dskisser gi et godt utgangspunkt for selve e-l\u00e6ringsl\u00f8sningen \u2013 v\u00e6re det en app eller en web-basert l\u00f8sning.<\/span><\/p>\n

Tr\u00e5dskisser lar seg tegne b\u00e5de for h\u00e5nd, med et tegneprogram eller med programvare. Programvare for tr\u00e5dskisser vil typisk inneholde ferdige elementer for det brukeren vanligvis ser i den digitale l\u00f8sningen (knapper for navigering og annet, videoer og, tekstelementer, lydfiler, bilder, skjemaer og hjelpe-elementer). Disse er dog plassholdere heller enn reelle tekster, bilder og slikt.<\/p>\n

\"H\u00e5ndtegnede
H\u00e5ndtegnede tr\u00e5dskisser for smarttelefonen.<\/figcaption><\/figure>\n

 <\/p>\n

Eksempler p\u00e5 programvare for tr\u00e5dskisser (wireframes) er:<\/p>\n